Depresjonskoding i pakkeforløp: Slik sikrer du refusjon fra helseforetaket

Du koder depresjon hver dag. Pasienten får behandling, og alt virker bra. Men så kommer beskjeden: refusjonen ble avslått fordi kodingen var feil. Frustrerende, og det kunne vært unngått.

ICD-10-kodene bestemmer refusjonen

Feil ICD-10-kode for depresjon betyr ingen refusjon fra HELFO. Så enkelt er det. Du må velge mellom F32 (depressiv episode) og F33 (gjentakende depressiv lidelse), deretter alvorlighetsgrad: lettere (.0), moderat (.1) eller alvorlig (.2 eller .3).

De fleste bruker F32.1 eller F33.1, og det er ofte riktig. Men sjekk pasienthistorien først. Har vedkommende hatt tidligere episoder? Da passer F33 bedre enn F32. Det er en liten detalj som gjør stor forskjell.

Alvorlighetsgraden er kritisk. Den bestemmer både behandlingsfrist og refusjonsgrunnlag. Moderat depresjon skal behandles innen åtte uker, alvorlig innen to uker. Helseforetaket bruker denne informasjonen når de vurderer refusjon.

Forløpskoder og prosedyrekoder må på plass

I tillegg til ICD-10-koden bruker du forløpskoder fra kodeverk 93xx for administrative formål. De sikrer at refusjonen blir korrekt håndtert av systemene. Fra 16. mai 2026 er rapportering av forløpskoder obligatorisk igjen, så det er lurt å vante seg til dem nå.

Husk også prosedyrekodene. Ved poliklinisk behandling og døgninnleggelse dokumenterer du hva du faktisk gjør: utredning, psykologisk behandling, lege-time. Disse kodene viser helseforetaket at behandlingen er reell og målrettet, ikke bare papir.

Praktiske tips for daglig koding

Bruk FinnKode fra Helsedirektoratet når du er usikker. Det er raskere enn å grave i gamle lærebøker. Hvis pasienten har flere diagnoser samtidig, kod hver enkelt forløp separat slik at refusjonen dekker hele behandlingen.

Psykiske plager står bak over én av fire sykmeldinger i Norge. Vi koder mye depresjon. Det gjør det enda viktigere å gjøre det riktig fra første gang.