Epilepsi-koding: Fra arbeidsdiagnose til endelig diagnose

Du skriver epikrisen etter at pasienten har vært innlagt med mistanke om epilepsi. EEG er gjort, MR er gjort, og konklusjonen er klar: det var ikke epilepsi. Nå må du kode. Her er hvor mange av oss gjør feil.

Arbeidsdiagnose er ikke hoveddiagnose

Når pasienten kommer inn, skriver du gjerne "mistanke epilepsi" i problemlisten. Det er riktig. Men når du skal skrive epikrisen, må hoveddiagnosen være det du faktisk fant ut etter utredningen, ikke det du trodde på innleggelsestidspunktet.

Kodeveiledningen 2025 er helt klar: hoveddiagnose skal være "den tilstanden som hovedsakelig utløste innleggelsen, slik den foreligger etter utredning". Ikke arbeidsdiagnosen fra mottaket.

Det høres opplagt ut, men det er her det glir. Mange av oss låser oss fast på den første diagnosen og glemmer å oppdatere når vi vet bedre. Hvorfor tror du det skjer så ofte?

Når du skal bruke G40 og når du ikke skal

Epilepsi-kodene (G40.x) skal kun brukes når diagnostiske kriterier er oppfylt. Det betyr minst to uprovoserte anfall med mer enn 24 timers mellomrom, eller ett anfall med høy residivrisiko, eller påvist epilepsisyndrom.

Hvis pasienten hadde ett anfall som ikke oppfyller disse kriteriene, eller hvis mistanken avkreftes helt, bruker du R56.8 (anfall av uspesifisert type) eller en kode for provosert anfall hvis det var det.

Jeg ser ofte at kolleger koder G40.9 (epilepsi uspesifisert) for å være "sikker". Det er ikke sikkerhet, det er unøyaktighet. Resultatet blir feil i statistikken og påvirker styringen av helsetjenesten.

Teksten må matche koden

Skriv eksplisitt i epikrisen hva du konkluderte. "Epilepsi bekreftet" eller "mistanke om epilepsi avkreftet" eller "utredning pågår, må vurderes ved poliklinisk kontroll". Ikke bare "pasienten hadde anfall".

Før du signerer, sjekk problemlisten. Hvis "mistanke epilepsi" fortsatt står der som aktiv problem, oppdater den. Slett den hvis den er avkreftet, eller endre den til "bekreftet epilepsi" hvis det er tilfelle. Det skal være samsvar mellom problemliste, epikrisetekst og koder. En liten detalj som sparer deg for spørsmål fra kodeavdelingen senere.