Epikriserevisjon avslører kodingsfeil du ikke visste du hadde
Når du skriver en epikrise, handler det ikke bare om å informere fastlegen. Koden du setter påvirker helsestatistikken, styringen av sykehuset ditt, og hvor mye penger foretaket får fra staten. Epikriserevisjon er derfor en av de beste måtene å finne systematiske kodingsfeil på.
Kodingen stemmer ikke med det du skrev
Du dokumenterer at pasienten har høyt blodtrykk (I10), type 2-diabetes (E11.9) og depressiv episode (F32.1). Men når du ser på hva som faktisk ble kodet ved utskrivning, mangler halvparten av diagnosene. Eller de er kodet feil. Hvordan skjer det?
Det skjer oftere enn vi liker å innrømme. Undersøkelser viser at kodingen ofte ikke samsvarer med de medisinske vurderingene du selv har gjort og dokumentert i epikrisen. Som den legen som skriver epikrisen, er du ansvarlig for innholdet – og det inkluderer at kodingen skal være riktig.
Når du går gjennom epikriser systematisk, avslører du mønstre. Kanskje mangler diagnosekodering på alle pasienter med kroniske sykdommer. Kanskje er alvorlighetsgraden feil. Kanskje blir komorbiditet ikke registrert.
Konsekvensene er større enn du tror
Feil i diagnoseregistreringen påvirker tre ting samtidig. Fastlegen får feil informasjon om pasienten ved utskrivning, noe som påvirker oppfølgingen. Helsestatistikken blir feil, og det gjør det vanskelig å styre ressursene riktig. Og siden 1997 bruker helseforetakene innsatsstyrt finansiering (ISF), som betyr at kodene du setter påvirker hvor mye penger sykehuset ditt får.
Avregningsutvalget gjennomfører kontrollarbeid med fokus på kodingsfeil og finner dem. Nasjonale kvalitetsindikatorer setter også målsettinger for epikrisekvalitet.
Slik starter du med revisjon
Avdelingsleder har ansvar for å identifisere og følge opp kodingsfeil. Start enkelt: trekk ut 10-15 tilfeldige epikriser fra forrige måned. Les gjennom dem og sammenlign det du skrev med kodene som ble registrert. Finnes det diagnoser i teksten som ikke er kodet? Finnes det koder som ikke er nevnt i epikrisen?
Gjør dette månedlig, og mønstre vil dukke opp. Kanskje er det en bestemt type pasient eller diagnose som alltid blir kodet feil. Kanskje er det en bestemt kodar som systematisk gjør samme feil. Når du vet hva som går galt, kan du fikse det.
Det er ikke glamorøst arbeid, men det holder kvaliteten oppe både for pasientsikkerheten og økonomien.