Dagkirurgi-koding: Slik sikrer du riktig DRG-inntekt i 2026
Kodingsfeil koster dagkirurgien 10–25 prosent av inntektene årlig. Det meste av det tapet kunne vært unngått. Fra 1. januar 2026 ble hundrevis av ICD-10 og prosedyrekoder revidert, og når du koder daglig, er det lett å misse endringer.
Hvor forsvinner pengene egentlig? Katarakt og meniskuskirurgi er to gode eksempler på hvor små kodingsfeil blir store økonomiske tap.
Bilaterale inngrep: 20–30 prosent tapt inntekt
Du opererer begge øynene for katarakt eller begge knærne for meniskuslesjon, men koder bare én side. Resultatet er at du mister 20–30 prosent av DRG-inntekten per pasient. Det er klassikeren blant kodingsfeil.
Journalen må være helt klar på om inngrepet er unilateralt eller bilateralt. Hvis du er usikker, spør kirurgen før koding. Ett DRG-poeng tilsvarer 56.153 kroner i 2026. Over et år blir det fort betydelige beløp når du multipliserer med antallet pasienter.
Prosedyrekodene for katarakt og meniskuskirurgi har spesifikke varianter for bilateral behandling. Bruk dem.
Diagnosekodering: Alle funn må være dokumentert
Når du koder katarakt bruker du H26.9 (katarakt, uspesifisert). Men hvis pasienten også har aldersbetinget makuladegenerasjon eller diabetisk øyesykdom, må det være dokumentert i journalen før du koder det. Ikke gjett.
For meniskuskirurgi gjelder det samme prinsippet. Artrose (M17.1) eller andre leddskader som ikke er dokumentert med konkrete funn eller bildediagnostikk, skal ikke kodes. Feil koding av disse diagnosene koster 5000–8000 kroner per pasient i tapt eller tilbakebetalt inntekt.
Hver bivirkning eller komplikasjon som ikke blir kodet, reduserer DRG-vekten direkte. Hvis pasienten får infeksjon, blødning eller annen komplikasjon postoperativt, må det være i journalen og bli kodet.
Oppdater systemene dine nå
Kodeprogramvaren din må være oppdatert til 2026-standarder. Hvis du fremdeles bruker 2025-kodinger, ligger du bak. Helsedirektoratet utgav Kodeveiledning 2026 i mars, og revisjoner avdekker allerede manglende dokumentasjon og feilaktig klassifisering.
En revisjon kan føre til nedklassifisering og tilbakebetaling. Det er langt enklere å kode riktig fra starten av.
Sjekk at journalen inneholder konkrete funn, laboratorieverdier og bildediagnostikk før du begynner koding. Kodegrunnlaget må være objektivt og sporbart. Antakelser holder ikke.