Fem vanlige feil som koster sykehuset millioner i poliklinisk koding
Norske sykehus taper titalls millioner kroner årlig på feilkoding av polikliniske besøk. Ikke fordi koderne er dårlige, men fordi systemene er dårlige. Og fordi vi ikke alltid vet hva vi skal se etter.
Hoveddiagnosen er ikke henvisningsdiagnosen
Dette er klassikeren. Pasienten kommer med henvisning om hypertensjon (I10), men dere finner ut at det egentlig er sekundær hypertensjon på grunn av nyrearterien stenose. Eller pasienten henvises for «utredning av magesmerter», men diagnosen blir gastroøsofageal reflukssykdom.
Revisjoner viser at cirka 25-30 prosent av kodeavvikene skyldes at vi bruker henvisningsdiagnosen i stedet for den faktiske tilstanden vi behandlet. Hver gang det skjer, koster det.
Komorbiditet som forsvinner
Du skriver i epikrisen at pasienten har diabetes (E11.9), KOLS og hypertensjon. Men du koder bare diabetes. De kroniske tilstandene som påvirker kompleksiteten og behandlingen, blir ikke med i kodingen.
Revisjoner avdekker kodingsfeil relatert til komorbiditet i 30-50 prosent av epikriser. Hver bivirkning eller kronisk tilstand som ikke blir kodet, reduserer DRG-vekten. Haukeland sykehus kunne hentet minst ti millioner kroner årlig bare ved å få dette på plass. Hvor mange millioner ligger igjen på bordet ved ditt sykehus?
Prosedyrekoder som blir glemt
En pasient kommer til poliklinikk for endoskopi med biopsitaking. Dere gjør prosedyren, men kodet kontakten som «konsultasjon». Da blir honoraringen lavt satt, og kontakten klassifiseres som ordinær poliklinisk time i stedet for prosedyrekontakt.
Det samme skjer med blokader, injeksjoner og andre polikliniske inngrep. Manglende prosedyrekoder er systematisk og koster sykehuset betydelig. Kodingsfeil i dagkirurgi alene koster 10-25 prosent av inntektene årlig.
Epikrise som ikke er signert eller kommer for sent
En usignert eller forsinket epikrise blir sendt til Norsk Pasientregister med feil eller ufullstendig koding. Når du senere oppdager feilen, er det for sent. Helsetilsynet har dokumentert at mange sykehus mangler systemer for å fange opp slike feil før de sendes videre.
Løsningen er konkret: innfør obligatoriske sjekklister før signering. Intern faglig kontroll kan redusere revisjonsfunn med opptil 35 prosent.
Depresjon og psykisk helse som blir oversett
En pasient kommer for mageplager og får diagnosen gastritt. Men i samtalen kommer det fram at pasienten har depressiv episode (F32.1) som påvirker søvn, appetitt og livskvalitet. Hvis du ikke koder depresjonen, blir kompleksiteten ikke gjenspeilt.
Psykisk helse og somatikk henger sammen oftere enn vi tror. Det må inn i kodingen. Sykehuset Østfold tapte omkring 35 millioner kroner på feilkoding. Det er ikke unormalt. Sjekk rutinene dine i dag.