Trippeldiagnose: Slik koder du diabetes med komorbiditet

Du sitter med en 62-åring som har fått påvist type 2-diabetes. Pasienten veier 95 kg ved 175 cm, blodtrykket er 148/92, og HbA1c er 54 mmol/mol. Nå skal du kode. Og her er det lett å gjøre feil som påvirker både refusjon og data.

Diabetes først, så komorbiditet

Type 2-diabetes skal alltid være primærdiagnose når du diagnostiserer den. Du bruker koden E11.9 for type 2-diabetes uten komplikasjoner. Det er her du starter, uansett hva annet pasienten har.

Men her kommer det viktige: du må også kode både hypertensjon og overvekt. Ikke fordi de er mindre viktige, men fordi de påvirker refusjonen og hvordan sykdommen oppfattes i statistikken. Hypertensjon kodes som I10 (essensiell hypertensjon) og overvekt eller fedme som E66.9 (fedme, uspesifisert).

Mange leger hopper over å kode overvekten. Det er en feil som får konsekvenser. Du dokumenterer ikke bare epidemiologiske data når du koder den, du viser også at du har vurdert insulinresistens, som er sentralt ved type 2-diabetes. Helsedirektoratet anbefaler nettopp det: vurder tegn på insulinresistens når du diagnostiserer, og overvekt er ett av de viktigste tegnene.

Diagnostikken må stemme før du koder

Før du setter E11.9, må diagnosen være dokumentert ordentlig. Det betyr HbA1c på 48 mmol/mol eller høyere, eller fastende glukose på 7,0 mmol/L eller høyere, eller glukose på 11,1 mmol/L to timer etter OGTT. Og det må være gjort på to separate dager med mindre pasienten har helt klare symptomer på hyperglykemi.

Dette er ikke bare faglig purisme. Hvis du koder diabetes uten at det er dokumentert, får du problemer når pasienten skal til spesialist eller når refusjonen blir kontrollert.

Refusjon og register følger kodene

Når du koder alle tre diagnosene, påvirker det hvilken refusjonsgruppe pasienten faller inn i. En pasient med diabetes, hypertensjon og overvekt havner i en annen refusjonskategori enn en med bare diabetes. Forskjellen kan være flere tusen kroner per år.

Det samme gjelder når du rapporterer til kvalitetsregistre som Diabetesregisteret. En pasient med E11.9 + I10 + E66.9 blir håndtert annerledes enn en med bare E11.9, og risikoprofilen vurderes deretter.

Jobber du i primærhelsetjenesten, bruker du ICPC-2. Vit at kodene mapper automatisk til ICD-10 når data sendes videre. Helsedirektoratet vedlikeholder mappingen, så hvis du koder rett i ICPC-2, blir ICD-10-kodene automatisk riktige.