Depresjonskoding i pakkeforløp: Slik sikrer du refusjon fra HELFO
Hver femte person får depresjon i løpet av livet. Som fastlege eller psykisk helse-arbeider møter du dette daglig. Og hver gang du koder feil, mister pasienten refusjon fra HELFO. Det handler ikke bare om økonomi. Det handler om at pasienten ikke får dokumentert sitt behov for oppfølging.
F32 eller F33? Det er ikke småtteri
Her er det kritiske: du må velge mellom F32 (depressiv episode) og F33 (gjentakende depressiv lidelse). Ikke noe i mellom, og ikke gjett.
F32 bruker du når pasienten har sin første depressive episode eller det er mer enn to år siden sist episode. F33 er for dem som har gjentakende episoder. Valget påvirker direkte om HELFO refunderer.
Sjekk sykdomshistorien først. Har pasienten hatt depresjon før? Når? Svarene styrer hvilken kode du bruker.
Alvorlighetsgrad bestemmer både fristen og refusjonen
Du har valgt F32 eller F33. Neste steg er alvorlighetsgrad. Her kommer tallene inn: F32.1 (moderat depressiv episode) eller F32.9 (depressiv episode, uspesifisert). Graden du velger bestemmer både refusjonen fra HELFO og hvor fort pasienten skal få time hos psykolog eller psykiater.
Lett depresjon? Pasienten kan vente noen uker. Moderat eller alvorlig? Da skal det gå raskt. Feil alvorlighetsgrad bryter hele pakkeforløpet.
Helsedirektoratets Kodeveiledning 2026 forteller deg nøyaktig hva som skal til for å skille moderat fra lett fra alvorlig. Les den før du koder.
Når skal du kode på nytt?
Noe som forvirrer mange: depresjonskoden F32 eller F33 registreres typisk når forløpet starter. Men hvis tilstanden endrer seg betydelig eller pasienten får en ny episode, må du revurdere. Skal du legge til en ny kode eller endre den gamle?
Sjekk Kodeveiledningen igjen. Det er bedre å være sikker enn å miste refusjon eller forlenge forløpet unødvendig.
Depresjon er rangert som nummer fire blant lidelser som medfører størst tap av livskvalitet og leveår globalt. Det forteller deg noe om alvorligheten. Når du koder riktig, sikrer du at pasienten får den oppfølgingen som er dokumentert i nasjonale retningslinjer.