Slik koder du psykiske lidelser riktig - og får NAV med deg
Psykiske diagnoser står bak over én av fire sykmeldinger i Norge. Det betyr at koden du velger påvirker ikke bare journalen, men også hvor lenge pasienten er borte fra jobb og om NAV godkjenner sykemeldingen. Det er ikke småtteri.
Funksjonsbeskrivelsen bestemmer varigheten, ikke diagnosen
Her er noe som overrasker mange fastleger: ved psykiske lidelser finnes det ingen blodprøver eller røntgenbilder som bekrefter diagnosen. Derfor blir funksjonsbeskrivelsen din avgjørende. NAV leser ikke bare koden F32.1 (depressiv episode, moderat) eller F41.1 (generalisert angstlidelse). De leser hva du skriver om hvor pasienten befinner seg funksjonelt.
Når du skal kode, må du være presis. Hva kan pasienten ikke gjøre? Kan hun møte på jobb men ikke konsentrere seg? Eller må hun være hjemme fordi hun ikke klarer å gå ut? Valget mellom gradert og full sykmelding avhenger av dette, ikke av diagnosen alene.
Bruk Helsedirektoratets Kodeveiledning 2026 og FinnKode når du er usikker. Det er de offisielle ressursene, og de holder deg på rett side når NAV vurderer sykemeldingen.
Angst og depresjon: kode presist fra starten
De tre kodene du møter oftest er F32.1 (depressiv episode, moderat), F41.1 (generalisert angstlidelse) og F43.2 (reaksjoner på alvorlig stress). Mange fastleger bruker dem litt løst, og det koster tid senere.
Når du velger F32.1 i stedet for F32.0, sier du noe konkret om alvorlighetsgraden. NAV forventer at du kan begrunne det. Hvis du skriver F43.2 for en pasient som egentlig har kronisk angst, merker NAV det når de vurderer sykemeldingen. Og det kan forsinke prosessen.
Sykefravær med psykiske diagnoser har økt betraktelig de siste årene. Det gjør at NAV og arbeidsgivere blir mer oppmerksomme på kodingen. En presis kode med god funksjonsbeskrivelse forkorter prosessen og gir pasienten raskere tilbake til jobb når hun er klar.
Gradert eller full sykmelding avhenger av hva pasienten kan gjøre
Her skjer mye av det praktiske arbeidet. En pasient med F41.1 kan kanskje jobbe 50 prosent hvis angsten er håndterbar i noen timer per dag. En annen med samme diagnose trenger full sykmelding fordi hun ikke klarer å møte på arbeidsplassen i det hele tatt. Hva gjør forskjellen?
Skriv ned konkret hva som er problemet. "Kan ikke konsentrere seg på møter" er bedre enn "depressiv." "Panikkanfall ved tanken på å gå ut" er bedre enn "angst." Det er denne informasjonen NAV bruker når de vurderer hvor lenge sykemeldingen skal vare.
Gradert sykmelding fungerer ofte bedre for psykiske lidelser enn full sykmelding. Struktur og små arbeidsoppgaver kan være terapeutisk. Men det må være realistisk tilpasset hvor pasienten er nå.