Når epikrisen mangler detaljer: Slik påvirker det deg og pasienten

Du sitter med en epikrise fra sykehuset. Pasienten har vært innlagt for høyt blodtrykk og diabetes type 2, men epikrisen nevner bare hypertensjon. Hva gjør du nå? Ringer du sykehuset for å spørre, eller starter du oppfølgingen basert på det du har? Dessverre er dette en helt vanlig situasjon.

Hvor stort er problemet egentlig

Halvparten av legene må ringe sykehuset fordi epikrisen kommer for sent, og 15 prosent fordi den er mangelfull. Det høres kanskje ikke dramatisk ut, men tenk på hva det betyr i praksis. Når du mangler diagnostisk informasjon, blir det vanskelig å prioritere riktig oppfølging. Skal du fokusere på blodtrykket eller på glukosekontroll? Begge selvfølgelig, men rekkefølgen og intensiteten avhenger av hva sykehuset faktisk fant.

En SINTEF-rapport fra gjennomgang av journaler ved privatsykehus viste at 24 prosent av hovedtilstandskodene var feilregistrert. Enda verre var det med bidiagnosekodene. Sykehusene registrerte for få av dem, noe som betyr at pasienter med flere tilstander ofte bare får dokumentert én eller to i kodingen.

Hvorfor det påvirker deg økonomisk og faglig

Mangelfull koding påvirker både deg og systemet. Når en pasient med hypertensjon (I10) og diabetes type 2 (E11) bare blir kodet for hypertensjon, blir DRG-grupperingen feil. Sykehuset får mindre kompensasjon, og det skaper insentiver til bedre koding. Men det påvirker også deg direkte.

Hvis epikrisen ikke dokumenterer at pasienten har astma (J45) eller andre kroniske tilstander, vet du ikke hva du skal følge opp. Du kan gå glipp av viktig informasjon om medikamentell behandling, allergi eller andre forhold som påvirker den videre behandlingen. I stedet for å bruke tiden på pasienten, bruker du den på oppklarende telefonsamtaler med sykehuset.

Slik kan du håndtere det praktisk

Start med å være spesifikk når du leser epikrisen. Sjekk ikke bare hoveddiagnosen, men se etter bidiagnosekoder. Hvis du savner informasjon, ta kontakt med sykehuset samme dag hvis mulig. Vær konkret: "Jeg mangler informasjon om medikamentell behandling for diabetes" fungerer bedre enn "epikrisen er mangelfull."

Dokumenter også selv hva du får av informasjon når du følger opp pasienten. Hvis du må ringe for å få detaljer, skriv det ned. Over tid bidrar det til å påvise problemet lokalt og kan være grunnlag for å ta opp samhandlingen med sykehuset.